Prestedømmet

Kirken ledes gjennom et presteskap. Ethvert ledelsesembede forutsetter derfor et embede i prestedømmet. Alle verdige mannlige medlemmer av kirken kan bære prestedømmet. Presteskapet er inndelt i to prestedømmer: "Det Aronske Prestedømmet", oppkalt etter Moses' bror Aron. Her forberedes man til å motta "det Melkisedekske Prestedømmet", oppkalt etter den bibelske personen Melkisedek.


Det Aronske Prestedømmets embeder:

Diakon:
Utdeling av nadverden til kirkens medlemmer er diakonens oppgave. Ordinasjon kan tidligst skje som 12-åring.

Lærer:
Lærerne forbereder nadverden, og kalles også som hjemmelærere. Som hjemmelærer besøker man menighetens medlemmer sammen med en som har det Melkisedekske Prestedømmet. Ordinasjon til en lærers embede kan tidligst skje som 14-åring.

Prest:
Presten adminsistrerer nadverden, det vil si å be nadverdesbønnen og gi nadverden til diakonene som deretter deler den ut til menighetens medlemmer. En prest kan også døpe og ordinere andre til det aronske prestedømmet. Ordinasjon kan tidligst skje som 16-åring.

Biskop:
En høyprest i det Melkisedekske prestedømmet kan ordineres som biskop i det Aronske prestedømmet. En Biskop er kalt til å lede et ward (menighet) i en stav og har ansvaret for at alle medlemmers ve og vel blir tatt hånd om. Samtidig er han også ansvarlig for at alle praktiske sider ved wardets drift ivaretas.


Det Melkisedekske Prestedømmets embeder:

Eldste:
Dette er det embede som de aller fleste verdige mannlige medlemmer av kirken holder. En eldste kan kalles til å være leder av en gren (menighet). Alle kirkens mannlige misjonærer er eldster, og embedsnavnet brukes da som en tittel, for eksempel: "Eldste Olsen". Den samme tittelen benyttes også for alle kirkens generalautoriteter til tross for at disse er kalt til andre embeder i prestedømmet. En verdig mann kan tidligst ordineres til eldste som 18-åring.

Sytti:
En sytti er en eldste, med alle rettigheter og plikter som en eldste har, men har i tillegg et spesielt kall til å forkynne evangeliet. Lederne av kirkens organisasjoner på verdensplan, samt lederene av kirken i forskjellige deler av verden, for eksempel Europa, er alle kalt som syttier.

Høyprest:
En høyprest har de samme rettigheter og plikter som eldster, syttier, og bærere av det Aronske prestedømmet, men er i tillegg spesielt kalt til å administrere i de åndelige tingene i kirken.

Patriark:
Patriarker har de samme rettigheter og plikter som eldster, syttier, høyprester og bærere av det Aronske prestedømmet. Deres spesielle oppgave er å gi spesielle velsignelser til kirkens medlemmer som kalles "Patriarkalske velsignelser". Patriarker omtales også av og til som evangelister.

Apostel:
En apostel er kalt som et spesielt vitne om Kristi guddommelighet. Når en apostel kalles blir han vanligvis også kalt og beskikket som et medlem av de tolvs råd og overdratt alle nøkler tilhørende Guds rike på jorden. Apostlene er ledere av kirken på verdensplan.

Kirkens øverste myndigheter her på jorden er det første presidentskap og de tolvs råd. Kirkens første presidentskap består av en president og to rådgivere som alle er ordinert som apostler. Kirkens president, som også blir kalt kirkens profet, blir av kirkens medlemmer betraktet som Guds talerør på jorden. Han er den personen som Gud benytter seg av når han åpenbarer ting som vedrører hele kirken. I tillegg til kirkens president blir også alle de andre medlemmene av det første presidentskap og medlemmene av de tolvs råd regnet som profeter.

Kilde: www.mission.net

For mer informasjon om prestedømmet og hvorfor dette er avgjørende for kirkens sannhet og troverdighet, klikk her.