Informasjon og kunnskap om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige Korrekt kunnskap om mormonere og Mormons bok Mormons bok vitner om Jesus Kristus og Bibelen.
Søk etter artikler
  Artikkelsamling
  Forskning på MB
  Kirken i Norge
  Linker
  Diverse
  Våre Vitnesbyrd
  Menn
  Kvinner

  TIL FORSIDEN


NYHETSBREV

Les Mormons bok

På dette nettstedet finner du omfattende informasjon om Mormons Bok og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, også kalt 'mormonere'.

Dersom du har spørsmål er du hjertelig velkommen til å ta kontakt for å få mer informasjon, enten du er personlig interessert eller skal lage en skoleoppgave om kirken.

Vitnesbyrd menn
Vitnesbyrd kvinner

| Tilbake |

Ikke til å glemme

Daniel Zurcher, Kristiansand:
Det er nå en god stund siden jeg fikk et vitnesbyrd om evangeliet. Med "vitnesbyrd" mener jeg den sterke, indre følelsen av at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er sann.

Kanskje det er best at jeg sier litt om hvem jeg er: Jeg er en ganske vanlig mann som heter Daniel, og jeg ble født i Jamestown, New York i 1979 av Mary og Werner Zurcher. Mine foreldre var medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, men hadde ikke selv vokst opp i kirken. På grunn av mine foreldres medlemsskap fikk jeg kjennskap til kirkens lære og er meget takknemlig for det. Jeg er nå gift med en vakker norsk kvinne som jeg møtte da jeg var på misjon her i Norge. Vi venter snart vårt første barn med glede.

Jeg var nok ganske lik de fleste andre gutter da jeg vokste opp: Opptatt av idrett (baseball), venner og mye annet som ikke hadde noe som helst med kirken å gjøre. Da jeg fylte 16 fikk jeg lappen og var klar til å oppdage verden, men så merket jeg at mine venner begynte med ting som virket rare for meg. Først var det røyking. Jeg hadde blitt oppdradd til at det ikke er sunt å røyke og at det faktisk ødelegger kroppen vår. Jeg hadde også lært at Herren har bedt oss om å være rene, så for meg virket det uakseptabelt med røyking. Etterhvert begynte mine venner også å drikke alkohol og eksperimentere med narkotiske stoffer, noe som jeg følte var helt på trynet. Likevel ble jeg nysgjerrig på hvorfor de tok de valgene de gjorde.

Jeg hadde tatt mange viktige beslutninger om hva jeg ville gjøre med livet mitt da jeg var ung - mest på grunn av det jeg hadde lært i kirken og fordi jeg lyttet til det mamma og pappa sa. Denne gangen var ikke det nok. Om det var sant at Gud ikke ville at jeg skulle gjøre disse tingene, hvorfor gjorde mine venner det? Hvorfor fikk de ikke dårlig samvittighet for det de gjorde?

Jeg endte opp med å spørre dem rett ut hvorfor de levde som de levde. Svaret jeg fikk fulgte den gamle historien om at ”når du har sagt a så må du si b”. Det startet med at de bare skulle prøve. Deretter fortsatte det til enda et forsøk, for de følte alltid at de kunne slutte når de følte for det. Det var jo så betryggende, ikke sant. Etter å ha forklart seg spurte mine venner meg tilbake: ”Hvorfor røyker ikke du, da?”

Jeg hadde problemer med å svare, men man kan ikke lyve til sine venner. Samtidig kunne jeg ikke si at ”det er bare noe kirken sier vi ikke burde gjøre”. Jeg prøvde så godt jeg kunne å forklare det hele til dem fordi jeg følte de neppe ville forstå meg uten litt bakkgrunnsinformasjon. Jeg forklarte at jeg personlig trodde på en Himmelsk Fader som hadde meg kjær, at Jesus Kristus var min bror og Frelser, og at det gjennom profeter i våre dager har blitt åpenbart sannheter som f. eks. at vi skulle avstå røyking, alkohol, te og kaffe og andre ting som vi kan bli avhenging (slaver) av. Tilbakemeldingen jeg fikk var ganske enkle: ”Wow!” eller ”Really?” var blant de mest brukte. Det ble til at vi snakket om ting som vi ellers aldri snakket om: Hvorfor er vi her, er det en hensikt med livet, hvor kommer vi fra, hvor skal vi hen.

Etter denne opplevelsen med mine venner tok jeg meg tid til å be til min himmelske Fader for å få bekreftet om kirken var sann. Jeg ber fortsatt i dag om å få bekreftet og styrket min tro slik at jeg kan gjøre det beste mens jeg lever her på jorden. Hadde det ikke vært for mitt vitnesbyrd (kunnskap og tro) på kirkens budskap hadde jeg aldri kommet til Norge, og jeg hadde aldri truffet Liesell som jeg er uendelig forelsket i og gift med. Jeg hadde heller aldri fått det barnet som kommer til oss snart. Jeg vet nå at det jeg sa til mine venner er sant og jeg håper at de og kanskje du kan lese i skriften og spørre var Himmelske Fader om disse tingene er sanne. Hvis du spør oppriktig (hvis du virkelig vil vite det) lover jeg deg at du ikke vil bli skuffet over det svaret du får. Jesu Kristi evangelium har forandret mitt liv slik at jeg kan finne det som virkelig gir oss glede her på jorden.

Om du har spørsmål eller ønsker å ta kontakt så hadde det gledet meg enormt. Du kan få tak i meg via e-post daniel@mormonsbok.no.

Ref: Daniel W. Zurcher (17.03.02)

Utskriftsvennlig versjon Klikk for en utskriftsvennlig versjon av artikkelen!



Dette er Herrens evangelium
Gunnar Kjell Rustad, Haugesund
Et par-tre ganger sa jeg til misjonærene at det de fortalte meg hadde jeg hørt før, men hvor? Ikke på denne jorden hadde jeg hørt det. Jeg visste enda ikke om foruttilværelsen.


Spør Gud av et oppriktig hjerte
Oscar André Berg, Kristiansand:
Jeg innbyr alle til å prøve Mormons Boks løfte: Hvis vi spør Gud av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og tro på Kristus, vil Han åpenbare sannheten av dette verk for oss ved Den Hellige Ånds kraft.


Jeg vet nå hvem Gud og Jesus Kristus er
Stein Hugo Hansen, Stavanger:
Da jeg fikk se hva Joseph Smith opplevde da vår Himmelske Fader og Jesus Kristus viste seg for ham, brant det så sterkt i hele meg at jeg ble helt overbevist om at det jeg der så, virkelig hadde skjedd.


Hvordan fikk jeg fred i min sjel?
Thor Øyvind Rustad, Haugesund / Kristiansand:
Jeg spurte Gud om Mormons bok var sann, og at dersom det finnes en Guds profet i dag, så måtte disse tingene også hjelpe meg. Jeg følte en stor fred i mitt bryst. Alt ble stille rundt meg.


En dyp følelse av trygghet og takknemlighet
Tommy Løvheim, Kristiansand / Tidaholm:
Jeg forsto naturligvis ikke alt som åtteåring. Jeg forsto imidlertid nok til å vite at dette var godt og noe jeg ønsket å ha i livet mitt.


Jeg hadde alltid ønsket å bli kjent med Gud
Roman Pauk, Kristiansand / Ukraina:
Jeg besøkte forskjellige kirker og prøvde å få vite mer om Gud og om Hans kirke virkelig fantes på jorden, men følte at jeg ikke klarte dette av meg selv.


Kirken har gjort livet mitt rikere og lettere
Ragnar Lasse Henriksen, Grimstad:
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige hjalp meg å forstå min oppgave som sønn, far og mann. Gjennom den har jeg oppfattet hvor avhengige vi er av en Frelser og Hans helbredende kraft.


Etter oppriktige bønner vet jeg at dette er sant
Trond Pedersen, Kristiansand:
Jeg hadde ofte svart mine venner at jeg trodde på Gud når jeg ble spurt, men jeg var ikke sikker.


Sannheten om Guds plan finnes på jorden
Torleif Torjesen, Kristiansand:
Jeg bærer vitnesbyrd om at Jesus Kristus er Guds Sønn og at Han døde for våre synder.


TIPS EN BEKJENT
om denne artikkelen!

Ditt navn:

Din e-post:

Mottakers navn:

Mottakers e-post:

Din kommentar:



Dette er ikke Kirkens offisielle nettsted, men drives av aktive medlemmer av Kirken,
med samme mål og lære som Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Publiseringsløsning © WebBusiness AS 1999-2007