Hva sier Mormons Bok om tro og gjerninger?

Forholdet mellom tro og gjerninger står sentralt i all kristen lære. Fører en sann tro på Jesus Kristus til at menneskene gjør gode gjerninger, eller er det å bekjenne Jesus som sin frelser uten at troen bærer synlig frukt nok til å oppnå frelse?


Bibelen forteller mye om forholdet mellom tro og gjerninger. Likevel viser det seg at vi mennesker tolker disse viktige prinsippene ganske forskjellig - kanskje fordi vi ofte har en tendens til å "skape Gud i vårt bilde" i stedet for å huske at det er Gud som har skapt oss. Dersom vi innerst inne ikke ønsker å kjenne sannheten men foretrekker å lete etter skriftsteder som støtter våre private syn kan vi fort gå oss vill "på fremmede veier" (se 1. Nephi 8:32).


Paulus og Jakob
Bibelen kan ved første øyekast tolkes i mange forskjellige retninger dersom man trekker ut enkelte vers eller avsnitt som omhandler tro og gjerninger. Jakobs brev er et godt eksempel på dette. Jakob, som var Jesu bror, var opptatt av troens resultater. Han hadde sterke meninger om at en tro på Gud som ikke førte til gode gjerninger var en død tro som ikke hadde noen verdi. "Kan vel troen frelse noen?", spurte Jakob. Som kontrast til dette kan vi lese apostelen Paulus' tanker omkring tro og gjerninger da han forklarer for lovbundne jøder og skriftlærde mennesker at det nytter lite å følge budene til punkt og prikke. "Loven døde med Kristus", sier Paulus, i det han henvender seg til jødene og deres Moselov. Paulus trekker dette langt ut til den motsatte yttergrensen i forhold til det Jakob gjorde, og sier at gjerninger ikke har verdi. Det er troen som frelser, og bare den!

Hver for seg virker disse inspirerte menns uttalelser motstridende, men sett i sammenheng gir de begge en klar fornemmelse om at det som betyr noe er en sann tro, en tro som bærer frukt. Det er ikke gjerninger som gjøres "for å oppnå belønning" som frelser, men de gjerninger som gjøres av kjærlighet. Både apostelen Paulus og profeten Moroni i Mormons Bok uttalte med stor kraft at "dere er ingenting hvis dere ikke har kjærlighet". Moroni og Paulus ble begge inspirert av den sanne Gud da de skrev:

"Kjærligheten er langmodig og vennlig, den misunner ikke, hoverer ikke, søker ikke sitt eget, blir ikke lett forbitret, tenker ikke ondt og gleder seg ikke over urettferdighet, men gleder seg over sannheten, utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt."
(Moronis bok 7:45)


Med en slik kjærlighet kan man vel ikke unngå å ha lyst til å gjøre godt mot andre - altså gode gjerninger? Med en sann tro på Kristus, og et oppriktig ønske om å følge Kristus, vil troen bære frukter i form av gode gjerninger.

Mormons Bok har viktige lærdommer som utfyller, bekrefter og utdyper det vi finner i Bibelen om dette emnet.


Skriftsteder om gjerninger:
"Husk derfor, o menneske, at du blir dømt etter dine gjerninger."
(1. Nephi 10:20)

"Hvis de derfor skulle dø i sin ugudelighet, måtte de også bli forkastet med hensyn til de åndelige ting som henhører til rettferdighet. Derfor må de føres fram for Gud for å bli dømt etter sine gjerninger, og hvis deres gjerninger har vært urene, må de være urene, og hvis de er urene, kan de ikke bo i Guds rike, i så fall måtte Guds rike være urent også." (1. Nephi 15:33)

"Si til de rettferdige at det skal gå dem vel, for de skal spise sine gjerningers frukt."
(2. Nephi 13:10)



Skriftsteder om tro:
"For vi arbeider flittig med å skrive, for å overbevise våre barn og våre brødre til å tro på Kristus og bli forsonet med Gud, for vi vet at det er ved nåde vi blir frelst, når vi har gjort alt det vi kan." (2. Nephi 25:23)

"Og nå sier jeg eder at den rette vei er å tro på Kristus og ikke fornekte ham. Kristus er Israels Hellige, derfor må I bøye eder ned for ham og tilbe ham av hele eders hjerte, sinn og styrke, og av hele eders sjel, og hvis I gjør dette skal I på ingen måte bli forkastet." (2. Nephi 25:29)

"Bli forsonet med [Gud] ved hans enbårne Sønns, Kristi forsoning, og I skal få en oppstandelse ifølge oppstandelsens kraft som er i Kristus og bli framstillet for Gud som Kristi førstegrøde, fordi I har tro og har fått et godt håp om herlighet i ham."
(Jakob 4:11)


Troen på Jesus Kristus, på at han var Guds Sønn og at hans død var et stedfortredende offer for alle mennesker, er sentralt i kristen tro. Å anta at en slik tro ikke skal bære frukter virker merkelig for dem som leser mer enn bare løsrevne vers og utdrag. Dersom man legger sammen Bibelens og Mormons Boks ord om emnet finnes det ikke lenger noen tvil. En sann tro gir både lyst og plikt til å gjøre det som er rett. Selv apostelen Paulus forstod at troen ikke gjorde ham fullkommen. Han opplevde selv hvordan det var å bli revet mellom "åndens vilje" og "kjødets vilje" som så lett lot seg friste. Ånden var villig men det naturlige mennesket er og blir en fiende av Gud.


Jesus gjorde selv gode gjerninger
Da Jesus Kristus ble en bærer av alle menneskers synder som ville ta imot hans gave, viste han det største eksempel på hva gjerninger er. Han er i sannhet vårt beste eksempel. Da den skjebnesvangre dagen nærmet seg krøp selv Jesus sammen i bønn til Faderen og ba om å få slippe det han hadde sagt seg villig til å utføre.

Likevel flyktet ikke Jesus, men lot seg føre til korset, "som et Lam til slaktebenken", slik det står skrevet. Hans viljestyrke hadde overvunnet lysten til å velge bort sine forpliktelser mot Gud og alle mennesker, og gjennom bønnen ble han trolig også gitt den ekstra styrken han trengte for å gjennomføre sin store offergjerning. Hans "tro" var så sterk at han overvant sin vel berettigede frykt og han gjorde en større gjerning enn noe menneske noensinne har gjort: Han befridde verden fra syndens bånd, vel vitende om at ingen mennesker noensinne kunne komme tilbake til Gud uten hans forløsende offer, fordi alle mennesker har syndet. La oss lese hva skriften sier:

"Hvis I altså har søkt å gjøre ondt i eders prøvetid, blir I funnet urene for Guds domstol, og intet urent kan bo hos Gud, derfor må I vises bort for evig." (1. Nephi 10:21)

"Jeg fryder meg i min Jesus, for han har forløst min sjel fra helvete." (2. Nephi 33:6)


Jesus Kristus er vårt eksempel. Det er ikke nok bare å erkjenne at Gud lever og at Jesus Kristus er Hans Sønn. Vi må også tro på det Jesus har fortalt oss. I sin tid på jorden ga han oss en rekke lignelser som alle illustrerer hvordan en sann troende burde leve.


Kan vi bli fullkomne?
I dette jordelivet kan vi aldri oppnå fullkommenhet. Da hadde denne prøvestand ikke vært nødvendig. En av de viktigste prøvelser vi har er kanskje å erkjenne vår utilstrekkelighet og vår totale avhengighet av Kristi forsoning. Uten hans død kunne vi ikke få evig liv i Faderens nærhet. "Ingen kan komme til Faderen uten ved ham", uansett hvor gode eller tilsynelatende perfekte de virker. Alle har syndet, og alle må i ydmykhet bøye sine knær og innrømme at de trenger hjelp og tilgivelse fra den Allmektige Gud, - ja, fra den Gud som er vår Skaper, Frelser og Dommer, som handler på vegne av Gud Faderen, alle tings opphavsmann.


Hvordan få tilgivelse?
"Intet urent kan komme inn i Guds rike". Dette er et stort dilemma når man tar i betraktning at ingen mennesker er rene - eller uten synd og feilgrep, enten det gjelder store eller små ting. Den som i oppriktig tro og omvendelse ber Faderen om tilgivelse i Jesu Kristi navn vil motta den renselse som gjør at den evige lov om at syndere ikke kan komme tilbake til Gud blir tilsidesatt. Jesu offer vil forsone oss med Gud - vi vil bli renset - og mottatt i hans rike som om vi var uten skyld, ja, uten synd.

"Derfor er han førstegrøden for Gud, ettersom han skal gå i forbønn for alle mennesker, og de som tror på ham skal bli frelst." (2. Nephi 2:9)

En tro uten gjerninger er i sannhet en død tro, men enhver som virkelig tror på både Kristi guddommelighet og på hans lære "skal ikke gå fortapt men ha evig liv". (Joh. 3:16).


Ref: FHR (11.05.01)


Mormonere vitner om Jesus
www.SisteDagersHellige.no